familie.jpg

«Slåttekaren» med familie ca. 1887.

Bak fra venstre: Georg Bastian. Eilert.
Midten: Knud, Serianna.
Foran: Ingeborg Kristine, Edvard Anton

Slåttekarens søsken og etterkommere

Slåttekarens søsken og hans etterkommere

av Rolf Strand

Edvard Hoems roman «Slåttekar i himmelen» har vakt stor interesse i vårt område fordi den har stor lettkjennelig lokal tilknytning. «Slåttekaren» er Knud Hansen Nesje ( 18381912), som var husmann under en av Reknesgardene og ryddet en plass i Rekneslia, som han kalte Kringsjå.

Han kom fra garden Sør-Nesje gnr. 114-6, foreldrene hans var Hans Olsen Nesje (17901840) og Martha Kristine Andersdatter Flovik (1791-1877). Mora var utdannet som jordmor, og har fått sin egen roman av Edvard Hoem, «Jordmor på jorda». Martha Kristine ble mor til hele 11 barn, av disse var Hans far til 10. Arnold Solemdal har omtale av alle disse i «Bygdebok for Nesjestranda».

Her skal jeg presentere hele lista og kommentere en del av søsknene og hvor det ble av dem. En hel rekke slo seg ned i Bolsøy, like vest for Molde by. Jeg har lagt vekt på å presentere situasjonen slik den var i «slåttekarens tid», ikke å finne ut alle detaljer i senere tid. Det gjenstår derfor mye «slektsforskning» før bildet er komplett.

  1. Ingeborg (1814-90) født før Martha Kristine giftet seg i 1817. Faren var Knud Hansen Nesje (født 1784) fra Sør-Nesje gnr. 114-1
  2. Karen (1817-1817)
  3. Kari Hansdatter Nesje (født 1818) gift 1858 med Arnt Olsen, som var husmann uten jord på Reknes og dagarbeider. I folketellinga 1865 er det oppgitt at de hadde disse barna: Oline 14, Johan 6 og Engeborg 3. De må ha hatt et hus i Rekneslia nord for bygrensa, fordi de holder til i Bolsøy på garden Reknes. I folketellinga er Kari kalt Karn. Det er hun også kalt i Veøy kirkebok i dåpsnotisen, og da hun flyttet til Bolsøy som 28 åring.
  4. Knut Hansen Nesje (1820-28)
  5. Karen Hansdatter Nesje (1825- 1902), kalt Karn i folketelling 1865, fikk i 1845 en sønn med Peder Ingebrigtsen Øverland. Hun giftet seg i 1852 med Kristian Andreassen Løset (født 1832) fra Fræna, husmann på Bjørset. De hadde 3 barn etter folketellinga 1865: Kristine 8 år, Elise 5 og Anton 2. Den siste, Anton Bjørset (1864-1953) hadde i Romsdal sogelag sitt årsskrift 1932 en artikkel «Om husmannsplasser og setrer under Kvam og Bjørset». Plassen de bodde på ble kalt Kristianplassen og lå høyt oppe i Bjørsetlia, der de satte opp hus og dyrket opp jorda. I artikkelen nevnes også ei søster som het Anne og Kristine kalles Kristiane. Senere, i 1918. kjøpte Peter Solemdal hus og tomt og hadde stedet som sommerhus. Resten av jorda gikk tilbake til hovedgarden. I våre dager er Kristianplassen blitt gatenavn. Bolsøyboka skriver slik om folka som bodde der «Kristian var skomakar og satfor det meste heime og lappa sko. Kona vaska klede i byen. 11865fødde dei 1 ku og 8 sauer og sådde 1/8 tønne bygg og 3/4 tønne havre.» I Romsdalsmuseets årbok 2007 har Signy Haraldsen en grundig gjennomgang av Kristiansplassen og folket der..
  6. Ingeborg Hansdatter Nesje (født 1825) flytta i 1846 til Bolsøy. Jeg har funnet flyttenotisen i Veøy kirkebok, men etter dette finner jeg henne ikke. I flyttenotisen er hun oppgitt til å være 21 år.
  7. Ole Hansen Nesje (1827-1906) overtok garden Sør-Nesje gnr 114-6 i 1860. Gift 1852 med Ingeborg Hansdatter Nesje (1831-73). De hadde 6 barn
  8.  Andrine Hansdatter Nesje (født 1830) Flytta til Mek 1856. I følge Arnold Solemdal kan hun ikke spores videre. Men jeg fant henne likevel. I folketelling 1865 står hun som gift med Johan Johansen, husmann med jord. De har en husmannsplass som heter «Bugten». De har to barn. Johan 5 år og Hans 2 år i 1865, senere kom Anna. I folketellingen 1865 er det 3 husmannsplasser med navnet «Bugten», også kalt Meklien, under garden Kvam/Mek. Anton K. Bjørset skriver slik om denne plassen: «Plassen Meklien ligger mot vest til Kringstad, mot nord til skogen. Den blev i sin tid innhegnet av husmann Johan Augensen fra Sogn og kone Ågot fra Hallingdal. De hadde en søn Johan. Gamle-Johan deltok i krigen. Kommen hjem derfra tok han seg tjeneste på gården Kvam; disse to var antagelig kjentfra Sogn. Mann og hustru drev plassen så de blev velstående. De dyrket et underbruk som kaltes Stormyren og en teig som kaltes Bjørkhåla, for løvskog var nødvendig den gang. De holdt sauer og gjeit og 4 kuer da de var på det høieste. Han hadde sitt eget kvernhus i elven. Der malte han sitt korn og salt og antagelig julemalt. Disse to virket de ting selv som de trengte til sitt behov. Elter dem begynte deres søn Johan, gift med Andrine. De hadde barna Johan, Hans, Anna. Mannen drev sjøen ved siden av plassen og døde der som en gammel mann.»
  9. Kristine Hansdatter Nesje (1833-1912) gift 1853 med Svend Knudsen ( 1826-90). Husmann på Kvam. Anton Bjørset skriver slik: «Plassen Meklien vestenfor Høghaugen, var i sin tid innhegnet av en arbeidsmann Ole og kone Beret. Siden gikk den over til husmann Svend Knutsen og kone Kristine. De hadde barnene Hanna, Karl, Olaf, Svend, Kristian. Mannen var tømmermann og drev sjøen til tider. Han slog høi i Alsdalen og bar det på sin rygg.» Bolsøyboka skriver «Svendsplassen var ein stor plass, men bratt og tungvint. ... Han døydde kring 1890 og kona kring 1900. Då gjekk plassen attende til garden.» Svendsen-slekta i Molde og Moe-familien på Kringstad er etterkommere.
  10. Hans Hansen Nesje (1835-1912) gift 2 ganger. Han gifta seg først med Ane Marie Jonsdatter Kringstad (1837-95), som i folketelling 1865 er oppført som husholderske. De bodde på plassen Kringstadhagen. Datter er Martha Kristine Kringstad (1866-1928). Senere giftet han seg med Serianna Olsdatter Sande (f. 1848). Hans Hansen er omtalt i romanen «Slåttekar på jorda» , som et sted der Knud Hansens sønn fra 1. ekteskap, Hans Knudtsen, ofte holdt seg etter at mora var død og faren giftet seg med Serianna. Anton Bjørset skriver slik om denne husmannsplassen: «Fra øst mot Kvams grense Hans H. Kringstad og kone Anne Marie. De hadde en datter Kristine. Mannen ernærte seg av plassen og sjøen, og døde i små kårbruket og til dels utparsellert til 2 menn, tomter?» Bolsøyboka skriver at kona Ane Marie var datter på hovedbruket, og at deres datter Kristine giftet seg med  skreddermester Nerem og flyttet til Ålesund. «Plassen var ein av dei beste derikring og Hans dreiv han svært godt. Han dreiv litt fiske i fjorden, men elles arbeidde han utanom plassen. Plikta var 1 gjætardag for veka og 4 kr året. Han stod seg godt økonomisk. Då han døydde kring 1908, gjekkplassen attende til br. 4 og 5 med ein halvpart på kvar.»


Knud Hansen Nesje (1838-1912). Dette er selve «Slåttekaren». Hans barn var Hans (1860-1933) i 1. ekteskap med Guri Tronsdatter Skjørseter (1831-1872), han blei seinere kjøpmann i Kristiansund. 12. ekteskap med Serianna Eriksdatter Hoem (1841-1923) kom det 4 barn. Eilert (1876-1950) havnet i Canada (omtalt i romanen «Bror din på prærien»), Georg Bastian (født 1875) i Danmark, etterslekta hans holder til i Danmark og i Canada. Edvard Anton (1881-1966) ble plassert hos slekt i Fræna, etterslekta hans er knyttet til Hoem. Ingeborg Kristine (1879-1953), ofte bare omtalt som Kristine, giftet seg med Ole Hol på Furuli (Holmarka). 3 av de 4 barna hennes bygde seg bolighus på Holmarka.

Litteratur:

Bjørset, Anton: Om husmannsplasser og setrer under Kvam og Bjørset. Romsdal sogelag årsskrift 1931-32. Finnes også i «Blad av Romsdals historie» (1977)

Bolsøyboka bind 3 (1953) side 452-455

Digitalarkivet (folketellinger, kirkebøker)

Haraldsen, Signy: Husmannsplasser og stykker under Bjørset. Romsdalsmuseets årbok 2007

Holsbøvåg. Kåre Magne: Stadnamn i Molde kommune (2010)

Solemdal, Arnold: Bygdebok for Nesiestranda ( 1995)

Strand, Rolf: Ancestors and descendants of Knud Hansen Nesje (1838-1912) and

Serianna Eriksdatter Hoem (1841-1923) utgitt 1996

Talsethagen, Gunnar: Gatelangs i Molde (2000) bind 1