Prolog til 17.maifest i Sjukehusskogen
Bygd: Veblungsnes
Kommune: Rauma
Tekst: Hyldmo, Brit
Kjelde: Årok for Rauma historielag 2016, s. 32-35
Skrevet i 1950-åra.
Ned mot sjøen på en odde
det strekker "nasen" så langt det når
det gamle Veblungsnes som Onsum rådde
som konge over i svundne år.
Steil og bratt, men traust og trygg
står Varden bakom og danner rygg.
Her har vi utsyn til berg og blåner
til fine gårder og skogkledd li.
Men utsatt og værhardt ligger det til
et offer for vindenes skiftende spill!
Engang var Veblungsnes et viktig sted
den gang Onsum, rik og mektig
rådde grunnen rent allmektig
satt som konge i sitt hus.
Med landets stormenn var han dus:
Bjørnson, Kielland, andre store
hadde han som gjest ved stuebordet.
Hit kom dalens staute karer
kjørende med sine varer
byttet smør og ost og skinn
i salt og sirop, kaffe, inn.
Her var Ting og her var "martna´".
Det var her det foregikk.
Men sol går opp og sol går ned
år og dager svinner
endt blir gammel sed og skikk
tilbake blir kun minner.
Da Raumabanen kom
ble rollen byttet om.
Framskrittet kan ingen stanse.
Smått om senn vi tapte skanse.
Over på den andre "sia"
har det flyttet seg med "tia"
det som før gjorde Neset kjent.
Men helt til 1940 kom
vitnet selve stedet om
gammel velstand og kultur.
Men etter krigens herjingsdager
ble ei sten på sten tilbake.
Det som folket her har vernet
som sin største del og skatt
det ble til jorden jevnet
en vårblå mainatt.
Store hus og småe hytte
alt ble krigens rov og bytte.
Ja, selv Onsums gamle borg,
fredet og ærverdig
så vi til vår sorg
bli tilintetgjort og ferdig.
Men bombene fikk motet ikke krøket
vi tok på rydningsverket fatt på ny
og før den neste vintersnø var føket
lød hammerslag fra Rauma, Onsums gård
og Svenskeby.
Og siden har det reist seg mang ei stue
i Kolstadgate, Øvre Tue.
De som har bodd her hele tiden
har nok stedet mer kjært
enn vi som kom her siden.
Men også vi har lært å sette pris på
Veblungsnes.
De beste åra av vårt liv
har vi gitt til dette stedet
opplevd sorg og opplevd glede.
Her har vi svermet under vinterblank måne
og bygget luftslott fra blåne til blåne.
Her har vi lovet å elske og ære
og like til døden trofaste være.
Her har vi fått barna våre
fulgt dem gjennom smil og tåre.
Her har vi vårt hjem og arbeid
og om vi stundom blir litt lei
når "sjella" fyk som aller verst,
og kan sei' til en næsing:
"Nei, huff kor det blæs!"
Så får du til svar:
"De' e' kaldar' på Næs!"
Og alt løses opp i et smil
når sola kliv Varden 1. april.
Her har vi så mange goder
sikker strøm og nok av vann
og om andre ting vil glippe
ligger Rauma som en klippe
med arbeid til mangen mann.
Kanskje, lik de bratte fjell
som vi daglig har for øye
blir vi selv litt hard og steil
og litt vanskelig å bøye.
Og kanskje vil det virke i vårt sinn
at vi i allslags motbørs vær og vind
har lært å stemme mot
og trosse fremad for for fot.
Men jeg tror at bakom skallet
inn i barmen
vil du finne hjertevarmen
like fullt som andre steds.
Må så signing følge stedet
følge heim og arbeidshand
og vi rekker brorskapskjede
ut til hele Norges land!
