Fanestranden

Bygd: Fannestranda
Kommune: Molde
Tekst: Randers, Kristofer
Melodi: Martin Vestre
Kjelde: Molde, Molde som en sang : Moldesangboka s. 18



En yndefull plet på den yndige jord,
lun og beskyttet;
en sydlandets have, som højt imod nord
alfer har flyttet;
en svømmende svane på gyngende vand,
så ligger Du, deilige Fanestrand,
og speiler dig!
 
En række af trær, som med skyggende løv
vejene kranser;
et mylder af roser, hvis duftende støv
dårer ens sanser;
en fredelig bugt af den frådene sjø
med skumbeskylt holme og grønklædt ø
i favnen lagt.
 
Og rundt – som en ramme om fjord og om trær –
vinkende synet.
En rad af de stolteste tinders hær
blåner i brynet.
Så smelter det sammen – en gyldenkarm,
hvor skjønheden hviler i styrkens arm
og kysser den.
 
Jeg reiste forbi der en sommerdag,
vindene vifted.
I skyernes lette, dunede lag
billeder skifted.
Det var som det lystigste eventyr,
og kindet blev varmt og tanken yr
af blomsterduft.
 
Og der lød latter, og der lød sang
ud fra altaner.
Og våde af dryssende dugstænk hang
birke og graner.
Du tryllende hjemsted for ynde og fred,
den hviskende hilsen. Du gav mig med,
jeg glemmer ei!